Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole

Fire veier til kvalitet
Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole
Af Tord Høivik

Den første veien er den vanskeligste - og samtidig den de fleste voksne tenker på når de snakker om informasjonssøking. Når skole-elever søker etter informasjon, bruker de først og fremst Google. De vet å surfe, men ikke å søke i bibliotekfaglig forstand.

Dette er vel i første omgong fordi elevane ikkje har lært seg noko anna, og det er veldig enkel måte å hente informasjonen på. Her kan TONE reglane vere in god huskeregel for elevane, og ein fin måte å stille seg sjølve kontroll spørsmål i forhold til nettsidene. T = Truverdigheit, O = Objektivitet, N = Nøyaktigheit, E= Egnethet. Men dei veit vel ikkje kva som er truverdig av den informasjonen som dei får inn. Dette er noko som dei må lære. Samtidig som dei må lære seg kildekritikk. Korleis henvise til kjeldene osv.

Det at bare rundt femten prosent av gruppa nevnte tradisjonelle oppslagsverk, seier vel litt om at dei veit for lite om dette. Gruppa som ville be om hjelp fra voksne, var like liten. Kanskje fordi dei fann eit svar ein plass på nettet, og dermed trur dei at det som ligg her er til å stole på?

I utgangspunktet dreier kildekritikk seg om å sikre kvaliteten på informasjon fra skriftlige kilder.
"Kvalitetssikring av nettbaserte ressurser er en oppgave for voksne fagfolk, ikke for skole-elever og ferske studenter."

"Derfor er det ikke nok at elevene kan surfe på nettet - de må også settes i stand til å finne kvalitetssikrede kilder. I skolens hverdag kan det i prinsipp skje på fire forskjellige måter: Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søker på egen hånd."
Eg ser at om ikkje eg hadde dette studiet i ville eg ikkje vere i stand til å veilede elevane på nettet. Eg har lært utruleg mykje om kva som er lov og ikkje. Eg kjenner på at eg kunne ikkje undervist i IKT i skulen på ein god måte utan denne bakgrunnen som eg har fått gjennom studiet.

Dette vil ein kunne knytte opp mot oppgåva som vi hadde om Informasjonsnav. På denne måten vil ein kunne legge ut "sikre" sider for elevane som dei kan bruke i oppgåveløysing.
Denne sida kan ein endre på alt etter kva oppgåvelyden går ut på, og kva fag dei har oppgåve i. Ein vil heile tida kunne tilpasse sida.

For ungdommane er nettet først og fremst en sosial arena. Over nitti prosent av norske ungdommer er aktive brukere av MSN Messenger, rapporterer analysefirmaet Synovate MMI. Femtifire prosent bruke chatteprogrammer daglig. - Ungdom leser ... ikke nyhetsbloggene. De skriver for seg selv og sine nærmeste venner. . Lesing av hverandres blogger … har økt med 200 prosent det siste halvannet året (Aftenposten, 2007).
Dette viser at ungdommane nyttar seg av blogg, og at denne veien faktisk ikkje er så lang å gå. Dersom elevane skulle ha eit krav til å nytte seg av blogg i skulen, ville dei sikkert lese, og kommentere kvarandre sine bloggar. På denne måten vil dei også bruke meir tid på skulearbeidet, og reflektere og sette tankane ned på papiret.

Tord Høivik seier at :
"Det betyr at det ikke er elevene, men læringsformene og lærernes praksis som må tilpasse seg. Vi er ennå på prøvestadiet når det gjelder digital pedagogikk".
Dette er vel noko som vi som studentar i dette studiet har erfart sjølve no. Men som vi kanskje vil prøve å gjere noko med i arbeidslivet som lærarar. Sjølv ser eg iallfall nytten av digitale mapper/blogg. Dette å kunne nytte seg av andre sine bloggar, lese å erfare, at gjennom å gjere det så ser eg at nye pedagogiske tekstar blir til.
Vidare seier Tord Høivik at ein i skulen bør satse på generell opplæring i informasjonssøkjing og kjeldekritikk. Skulen bør sørge for trening og støtte til praktiske rutinar i skulearbeidet. Oppmerksomheita bør rettast mot læringens kretsløp og organiseringa av læreprosessen i ein kvardag der elevane har rik adgang på nettet og ressursane der. (Høivik, 2008 s. 35)