Digitale læringsmiljø 3, Leksjon 3

Desse tre leksjonane skal ligge til grunn for mappeoppgåve 3. I denne leksjonen er det satt fokus på digitale læringsstøttesystem, både dei personlege (PLE) og dei institusjonelle (LMS). Leksjonen kjem også inn på nytt stoff som er relevant i forhold til oppgåvearbeidet.

LMS (Learning Management Systems) er institusjonelle, kollektive digitale læringsstøttesystem.

L= Læringsverktøy: må må være funksjonelt og bør fungere støttande i læringsarbeidet.

M= administrative verktøy: må være funksjonelt i behandlinga av data som er nødvendige for, og genereres av læringsarbeid.

S= System: må bestå av element som spelar på lag både på systemnivå (elementa må vere teknisk kompatible) og brukarnivå (elementa må vere gjenkjennbare og ensartede).

Definisjon (Uninett) LMS:

LMS er eit utval av verktøy for å støtte læringsarbeidet og administrasjonen av dei. Verktøya er teknisk integrerte i ein felles omgivnad med ei felles database, og har derfor delt tilgong til dokument, statusinformasjon og annan informasjon. Dei er vidare presentert gjennom eit enhetlig webbasert brukargrensesnitt, der dei opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukaren. (Uninett, 2005)

PLE (Personal Learning Environment) eller "personleg læringsmiljø". John Arthur Berg seier at om ein legg ein bloggfunksjon i eit LMS, oppnår ein eit PLE. Det som er viktig når ein diskuterar digitale læringsstøttesystem, er i kva grad dei støttar læring.

Innleiingsvis i leksjonen stillte Kjell spørsmålet, LMS eller PLE? Eller kanskje ja takk begge deler?

På mange måtar kan GoogleDocs erstatte eit LMS. Men han ber oss også om å problematisere dette for å vise at slike miljø i nokon grad manglar dei trygge rammene som eit LMS kan gi.

Det er ikkje lett å stilling til slike valg, då ein vil måtte gjere valg på vegne av andre, og kva andre meinar om dette. Problemet i mange skular er at ikkje eit LMS blir brukt slik at alle moglegheitene blir utnytta. På mange måtar meinar eg at Berg har rett i at om ein legg inn ein bloggfunksjon i eit LMS, vil ein kunne oppnå PLE. Dette seier eg av eiga erfaring, då vi har gjort dette gjennom dette studiet. Her har vi moglegheitene til å reflektere over kva vi har lært, og vi ser då kanskje lettare kva vi treng å lære meir om.

Eg vil også seie at eit LMS er nødvendig både i studiet og i grunnskulane. Den digitale kompetansen som elevane har moglegheiter til å tileigne seg ved å nytte dette, kan ein ikkje seie berre er ei kunstig krykke. Refleksjonane og dokumentasjonen på eige arbeid er også med på å gjere elevane meir sjølvstendige. Det som vi også veit er at elevane i stadig yngre alder dannar seg ein digital identitet. Det er vårt ansvar å sørge for at elevane blir digitalt kompetente.

No står det "berre" igjen å lese ordentleg igjennom blant anna "Rum til læring", Prinds, E. (1999). Blir vel fleire refleksjonar rundt dette når eg har komt igjennom det.

Refleksjonar rundt leksjon 2

Utvikling av teknologistøtta læringsmiljø

Digitale læringsmiljø 2, Leksjon 2

I denne leksjonen er det fokus på pedagogiske scenarier som verktøy for å hjelpe oss å sjå lærar og elevroller, for dermed å sjå kva kategoriar av IKT-verktøy som kan vere relevante ut frå formålet med læringsprosessen. Leksjonen behandlar viktige tekniske komponentar i eit digitalt læringsmiljø. Leksjonen set søkelyset på digitale læringsstøttesystem, både personlege (PLE) og dei institusjonelle (LMS).

I dette emnet er mappeoppgåva det sentrale, mens leksjonane er meint å støtte opp om arbeidet med denne.

Fokuset i leksjonen er scenarier som verktøy for å hjelpe oss å sjå lærer og elevroller. På denne måten skal vi kunne sjå kva kategoriar av IKT-verktøy som kan vere relevante ut frå formålet med læreprosessen, og viktige tekniske komponentar i eit læringsmiljø.

Prinds, Rum for læring spelar ei sentral rolle i M3 oppgåva. Spesielt med tanke på det pedagogiske scenarie. Det er viktig å bruke scenarietenkinga for å gjere lærarroller og elevroller tydelegare. Dette for at vi skal sjå kva kategoriar av IKT-verktøyet som kan vere relevante.

Det er viktig å tenke på at dei læringsteoriane vi legg til grunn i scenariet, vil få konsekvensar for organiseringa av læringsprosessen. Som Prinds seier: "Er det viktig at lærarar har kompetanse til å planlegge undervisninga både faglig og pedagogisk". Vidare seier har at lærarane må planlegge langsiktige strategiar for elevane sin læringsprosess.

Prinds byggjer sin teori på tre læringsrom:

• Læring i klasserommet der klassefellesskapet skal fastholdes som ein uunnværlig del.
• Den individuelle læreprosessen tilpassa den enkelte læringsstil og læringsstrategi.
• Den samarbeidslæring med gruppearbeid og prosjekt- og problemorientert undervisning.

Desse tre romma kallar han:

Undervisningsrommet -> Treningsrommet -> Studierommet

Undervisningsrommet: Lærar og elev arbeidar i fellesskap om kjernekunnskapar og kjerneaktivitetar, felles dialog, diskusjonar, samtalar. Fokuset er gjennomgang av nytt stoff og er styrt av lærar. Elev er samarbeidande og aktiv og det foregår stort sett i klasserommet.

Treningsrommet: Elevane arbeidar individuelt eller i grupper med faglege ferdigheiter eller innøving av aktuell kunnskap henta frå undervisningsrommet. Fokuset er fordjuping eller opptrening av kompetansar. Læraren er veiledande og differensierande, elevrolla er aktiv, sjølvstyrande progresjon etter eigen læringsstil.

Studierommet: Elevane arbeidar i grupper med autentiske emner og reelle problemstillingar. Fokuset er case, prosjekt, tverrfagleg kommunikasjon og innhenting av informasjon både eksternt og internt. Læraren er veiledande og har ansvaret for at læringssituasjonen er meiningsfull, eleven er aktiv, styrande og samarbeidande.

Prinds meinar at alle desse tre "romma kan inneholde bruk av IKT-verktøy som støtte til elevane sin læringsprosess.

Når det er snakk om teknologiplattform er det to hovudpunkt som må være med:

1. Maskinvareplattform og operativsystem

2. Nettverk

Desse er det vanskelg å skille ut, fordi dei heng uløyseleg saman.

Ellers kjem leksjonen inn på "cloud-computing" tyder at ein arbeidar på nett. Gjennom å nytte seg av ein browser kan ein arbeide og lagre alt på nett. På denne måten treng ein ikkje installere programvarer på maskina lokalt, og ein kan vel seie at ein er mindre sårbar om ein skulle få virus eller hardvare-feil på maskina. Mykje tyder på at det er denne vegen det går, at fleire og fleire nyttar seg iallfall delvis av "Cloud-computing". Dette er ein trend i markedet som vil forsterke seg

Refleksjonar rundt leksjon

Komponentar i eit digitalt læringsmiljø, 1. leksjon

Vi har tre leksjonar i dette delemnet. Målet etter desse leksjonane er at vi skal ha fått nødvendig rettleiing i høve til å beskrive eit scenarie for implementering av eit digitalt læringsmiljø. Kompetansehjulet står sentralt i denne leksjonen. Vi har vore innom ulike komponentar somlegg føringar for integreringa av IKT i skulen. Gjennom undersøkingar som ITU Monitor har gjort, viser det seg at det er stor skilnad på grunnskulen og vidaregåande skular.

Kompetansehjulet (Kjell Søby) blir brukt for å illustrere at "En digital skolehverdag krever en helhetlig tilnærming som setter IKT og digital kompetanse inn i en større sammenheng som en integrert del av skolereformen". Kompetansehjulet er eit godt arbeidsreiskap i arbeidet med å integrere IKT i skulen.

Arbeidet med integreringa av IKT i skulen heng i stor grad saman med i kva grad skuleleiinga er involvert i prosessen og framdrifta. For at dette arbeidet skal lukkast, må ein lyfte det frå "ildsjel til institusjon".

ITU Monitor har opna eit verktøy for skuleleiarar som kan støtte arbeidet deira i integreringa av IKT. Ved å nytte seg av ITU Mentor skal dei kunne bruke dette verktøyet for å kartlegge og forbetre kapasiteten sin når det gjeld pedagogisk bruk av IKT. Dette skal vere med på å heve skulen sitt strategiske og pedagogiske arbeid, slik at elevane får auka læringsutbytte.

Del og Bruk er eit nettverk for lærarar, pedagogar, forskarar, m.fl. med interessere for sosial web, IKT og skule. Del, øk og bruk din digitale kompetanse, saman er vi smartare, er det dei jobbar for.

NDLA- Nasjonal Digital LæringsArena er eit initiativ frå alle fylkeskommuner der målet er å leggje tilgjengeleg frie læringsmiddel til vidaregåande skular.

PLUTO - Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling er eit avslutta prosjekt. Hovudmålet med dette prosjektet var å utvikle nye pedagogiske og organisatoriske modellar for tilrettelegging og gjennomføring av studie- og læringsvirksomheit der IKT utgjer ein substansiell del.

IKT-ABC er eit rettleiingsprogram i praktisk pedagogisk strategiarbeid, retta mor skuleleiarar. IKT-ABC skal hjelpe til i arbeidet med målretta og realistisk strategi for skuleutvikling. Digital kompetanse er den 5. grunnleggjande ferdigheita som skal integrerast som ein naturleg del av grunnopplæringa.