Digit-talt - nettavisa

Digit-talt

Gruppe 2: Erling Sørheim, Morten Rolfsen, Hjørdis Almelid Vikenes og Siv-Mette Møller

Innleiande runde

I denne gruppeoppgåva har vi laga ei nettavis som vi har kalt Digit-talt. Vi har brukt Skype som samtalestad og eit googledokument til å finne fellestider for møta våre og andre dokument til å samskrive i. Dette har fungert svært godt. I arbeidet med produksjonen har vi valt å publisere alt ope etter kvart som vi har fått sakene og bilda ferdig. På den måten har vi i samarbeid bearbeidd alle sakene. Vi valde også å la alle journalistane få tilgong som redaktørar, slik at alle fekk lære det same når det gjeld det å redigere og publisere/avpublisere saker.

Lese-runden

Før vi fekk utdelt oppgåve-lyden til A2 vart det laga ein timeplan til arbeidet med A2. I denne timeplanen skulle vi alle skrive inn når vi var tilgjengelege, og når det var mogleg å få til fellesmøter for heile gruppa. Det vart også oppretta eit fellesdokument i Googledocs, der vi kunne skrive inn tankar som vi gjorde undervegs.

Det vart avtalt at vi skulle ha første møtet på onsdag 17. februar, då skulle alle ha lest gjennom leksjonane og oppgåvelyden. Vi skulle også ha gjort oss opp nokre tankar om kva vi såg for oss at vi ville ha med i avisa vår.

Under første nettmøtet vårt på Skype kom det opp fleire idear om kva artiklar vi kunne tenke oss å ha med i avisa vår. Og dei fleste var vel klar for å starte på Feature- og Nyheitsartiklane. Det vart også avtalt at desse skulle vere ferdige og delte med dei andre på gruppa til eit gitt tidspunkt. Dette for at redaktøren skulle få starte å skrive på sin redaktør-artikkel, noko som ikkje ho kunne gjere før alle var ferdige.

Nett-runden

Vi kom alle med eit forslag til namn på nettavisa. Den beste idéen meinte vi var "Digit-talt." Namnet vart laga i bilderedigeringsprogrammet Gimp2, og sett inn som heading. Biletet som vi la bak i header og footer vart også designa i Gimp2. På framsida vår ville vi også ha eit collage-bilete som gav eit visuelt inntrykk av innhaldet i avisa. Denne vart laga med ulike digitale medier. På sidefelta laga vi personleg utforming på både lenkjene til nettavisa, redaktørane og journalistane. Nedst på framsida presenterer vi oss sjølve i både tekst og bilete gjennom slideshow frå Picasaweb. I hovudfeltet på framsida ville vi ha redaktørartikkelen med bilete. Dei andre artiklane ville vi ha klikkbare i høgre marg. Sjølve artiklane i avisa vart laga i skrifttypen "Verdana". Alle brukte samme skrifttype, storleik og blokkjustering. Dette vart gjort for at nettavisa skulle sjå heilheitleg og fin ut. Dei 2 siste artiklane laga vi om til 2-spaltarar for at avisa skulle bli utfylt og komplett.

Arbeids-runden

I arbeidet med avisa, har ein tenkt langs to aksar: Det første var idé-runden med innspel til kva saker ein kunne tenkje seg å skrive. Det andre var omsyna ein måtte ta når det gjeld publisering. Då er det fleire ting som regulerer kva ein kan leggje ut om andre på nett, mellom anna Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.

Til collage på framsida av avisa, vart det nytta ei nettside for opphavsklarert materiale. Ellers har vi alle teke bilete til artiklane våre sjølve. Dette for å sleppe å ta omsyn til opphavsrett og slike ting. Det vart innhenta munnleg løyve til å nytte bileta som er teke av born i avisa vår.

Publiserings-runden

Redaktørane delte passord med journalistane slik at alle fekk legge inn sine eigne artiklar. Dette var lærerikt for alle i gruppa, ikkje minst å kunne sjå korleis ein publiserer, og legg inn bilete. Vi tenkte også at om alle skulle gjere dette ved eit seinare høve, var det greit å ha kjennskap til dette. Vi har også valt å gjere det mogleg å dele artiklane på Facebook, slik at vi kanskje treff eit større publikum.

"Avrundingen"

Vi har samarbeidd bra med denne nettavisa og alle føler at dei har lært noko. Det har vore ein lærerrik prosess, der alle har deltatt med ulik kompetanse på dei ulike områda i prosessen, og summen av dette synest vi har blitt bra. I tillegg synest vi at vi har fått god kompetanse til å lage ei nettavis i ein klasse eller på ein skule. Gruppa synest denne avisa kan vere nyttig å lese for andre lærarar, og kanskje andre som kunne vere interessert i korleis digitale media vert nytta i skulen. Vi har gledd oss til Skype-møta og har hatt det både morosamt og utfordrande undervegs. Saman har vi laga eit digitalt uttrykk som vi sjølve synest har vorte bra ut i frå dei digitale dugleikane vi har tileigna oss. Så fell domen over nettavis i form av ei tilbakemelding frå faglærar. Vi gler oss til å lese kommentaren!

Opptak i Pamela

Gabcast! Moeller DKL 104 #1 - Pamela

Skype-opptak

Gruppe 2 jobba i lag om å få ta eit opptak i Pamela recorder på Skype. Fila tok eg inn i Audacity og la musikk til. Musikken vart fada inn og gikk litt lavare mens vi snakka, til slutt fade ut med musikk.

Podcast, Øvingsoppgåve

Gruppa har komt i gong med arbeidet med A1. Morten som gruppeleiar har oppretta ein timeplan, der gruppemedlemmane skriv inn når det passar for oss å møtast på Skype. Magnar, Morten og Hjørdis hadde eit møte på Skype i går kveld. Dei snakka då gjennom oppgåva og skreiv ned ein del ting som dei delte med heile gruppa. I dag fekk heile gruppa til å møtast, og vi sat i eit par timar og fekk i grunnen gjort ganske mykje. Vi starta med å i fellesskap laste ned Pamela recorder på maskinene våre, og gjorde eit kort opptak av samtalen som vi hadde.

Denne lydfila henta eg opp i Audacity, og gjorde denne om til ei Mp3 fil. Fantastisk bra lydkvalitet faktisk, av telefonsamtalen vår, så noko anna redigering er ikkje nødvendig. Denne lydfila skal eg no prøve å hente inn i bloggen min.

Samling i Volda, 26.11.09 og 27.11.09

Faglærar Kristin Bakke Sæterås

Tema for denne siste samlinga før jul var LMS, Learning Management System.

Vi fekk ein del eksempel på forskjellige typar LMS, og korleis desse kunne nyttast. Kom også inn på funksjonar som er i dei forskjellige LMS, og kva funksjonar som skulle vore der. Det var også tema kva LMS som passar i dei forskjellige skulane. Behova er ulike frå småskulen og heilt opp i vidaregåande skular, og enda meir annleis når ein startar på høgare utdanning.

Eit viktig poeng med eit godt LMS er at teknologi i seg sjølv løyser ikkje pedagogiske utfordringar, men kan gi elevane tilgang til informasjon. Dette gjeld spesielt om ein som skule er flinke til å nytte desse på ein god måte, og faktisk utnyttar dei ressursane som ligg i eit LMS.

Open eller lukka arena?

Eit spørsmål som dukka opp var om ein skulle ha eit ope eller ein lukka arena i eit LMS.

Fritida?

Skulen?

Blogg eit alternativ til LMS

Som eit brukarvennlig og multifunksjonelt tekstverktøy er bloggen eit viktig supplement til skulen LMS-er.

Argument for ope nett

Moglegheiter for samarbeid og deling og lenkje saman med medelevar og andre sine tekstar.
Er det mogleg med LMS?

Er det brukt i LMS?

Argument i mot

Ikkje alle likar å legge ut seg sjølv, personleg sfære "motangrep" i form av svar i innlegg, bør i så tilfelle være lærarstyrt i starten.

Gjennom ein udersøkelse som ITU Monitor gjennomførte i 2007 viser det seg at det er større bruk av digitale mapper i dei skulane som nyttar eit LMS.

Vi fekk ei oppgåve på samlinga som vi skulle samarbeide om på gruppa. Denne skulle vi presentere for dei andre studentane.

Oppgåve samling i Volda

Gjer dykk opp ei meining om lærarutdanninga si oppgåve i høve til å integrere digitale verktøy i skulen.

1. Korleis har lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret

2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

Strukturer svaret, og gje relevant sett med grunngjevingar ut frå:

• Det de veit eller har erfart sjølve som studentar ved lærarutdanningssituasjonar
• Funn og oppsummering frå "LMS i fremtidens læringsmiljø" og ITU Monitor 2007

Svar på oppgåve på samlinga 26.11.09

1)
DKL inn i lærerutdannelsen. Verktøy opplæring! Bevisstgjøring er kanskje det viktigste?!?
Bør bli en egen del av den didaktiske delen i de ulike fagene ved å gjøre alle studenter digitalt kompetente på et visst "minstenivå".

2)
Hvorfor har de ansvar?
Lærerutdannærne har ansvaret for å "forme" fremtidige lærere.
Fordi "Lærerplanen sier det!" En av fem grunnleggende ferdigheter.

Hvorfor ikke?
Det er ikke et eget fag. Det blir dermed opp til den enkelte skole å sørge for denne kompetansen.

3)
IKT bør ikke være et eget fag, men integrert i de ulike fagene slik at det er sammenheng mellom utdanning og tenkt bruk i skolen. Fagpersonene må øke sin kompetanse IKT i de ulike fagene.

UNINETT ABC

Sjekk første kobling i leksjonen frå Kristin 26.11.09

Kompetansehjulet, er viktig til eksamen i forhold til refleksjonsnotatet.

Oppgave 3
I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

Veldig grovt kan man si at LMS systemene inneholder halvhjertede forsøk på funksjoner som elevene bruker til daglig bruker ved hjelp av godt utviklede systemer. Eksempel kan være chat.. og med programmet MSN. Eller sammskriving med Google Docs. Så vi kan vel egentlig konkludere med at LMS systemene benytter seg av funksjoner som de får bruk for senere i livet, men de er ikke like gode som andre og mer utbrede systemer.

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

Vil ikkje sei at alle desse fire LMS som har vore med i dette prosjektet er typiske LMS som blir mykje nytta i norske skular. To av desse er kjende, og to er mindre kjende og mindre brukt.

Slik som det kjem fram i mykje av det som er pensum for oss, og som er relevant for undervisning i grunnskulen, vil vi ikkje sei at vi kan/bør hive ut LMS frå skulane. Det viser seg at dei som nyttar dette i læringsarbeidet, er meir bevisste på læringsmåla som ligg i kvart enkelt fag. Det viser seg også at dei elevane som nyttar læringsplattform er meir digitalt kompetente enn dei som ikkje nyttar LMS i skulane.

Nei, LMS har en bruksverdi, men det er kanskje utopisk å forvente for mye av disse systemene og utnyttelsen av disse.

Konklusjon LMS

Dersom dette er ein måte å "lure" lærarane til å nytte digitale verktøy i skulane så kan ein vel seie at det har ein funksjon som virkar i positiv retning. Det er ein fordel at dersom ein nyttar eit LMS så har lærarane kjente ting innanfor visse rammer. Dei veit korleis dei skal finne igjen ting. For det viser seg at det gjerne er lærarane som har ei sperre i forhold til å nytte dette i skulane.

Del & bruk er ei nyttig side som blir anbefalt å kike på.

Oppgave 2

I - Kommunikasjon/dialog/samarbeid

1 e-post (a) - Sende og motta e-post med vedlegg
2 Tavle/tegnebord (s) - Lage skisser og tegninger
- Vise dem til andre som kan tegne videre på dem.
- Lagre skissene og arbeide videre med dem senere

3 Samskrivingsmuligheter
- Skrive samtidig på et dokument. Redigere, flytte avsnitt, sette inn tekst etc.
- Gi andre adgang til å lese dokumentet
- Levere det ferdige dokumentet til vurderinguten mellomlagringer
- Integrere bilder, tegninger og evt. lyd i et fellesdokument
- Studenters mulighet til å kommentere hverandres produkter

4 Forum (a) - Hva faglærer kan bruke forumet til
- Hva studentene bruker det til

5 Chat (s) - Samtaler i grupperom
- Samtaler i private rom
- Visning av hvem som er online
- Mulighet for den enkelte til å gi tilgang til samtaler
- Mulighet for å logge samtaler
- Videochat

6 Blogg (a) - Rapportere og dokumentere
- Reflektere over egne erfaringer
- Kommentere andres innlegg
- Håndtering av åpenhet /adgangsbegrensing

7 Wiki (a) - Ordbok
- Kunnskapsbase

II – Undervisningssekvensen
8 Planlegging - Automatisering
- Rekkefølgestyring
- Sjekklister

9 Publisering og filformater - Gjøre læremateriell tilgjengelig
- Kunne bruke varierte filformater

10 Kalender - Individuell og felles kalender
- Gi andre tilgang til kalenderen

11 Oppslagstavle

12 Arkiv - Overføring av filer til aktiv bruk
- Arkiv tilgjengelig for studentene etter studieperiode

13 Veiledning - Til enkeltstudent
- Til gruppe
- Automatisert tilbakemelding
- Administrasjon av prosjektgrupper

14 Innlevering på forskjellige måter
- Individuell innlevering
- Gruppeinnlevering
- Levering i digitale mapper
- Eksamensinnlevering

15 Evaluering og vurdering - Flervalgstester
- Spørreskjema

16 Statistikk - Oppfølging
- Fremdriftsindikator
- Resultatoversikt

III - Universell utforming
17 Visuell utforming - Ikonbruk
- Tilpasning og endring av farger
- Størrelse og utseende på skjerm og utskrift

18 Auditive muligheter - Kunne få testen lest opp (kobling til syntetisk tale)

19 Krav til motorisk funksjonsnivå
- Navigering
- Ergonomiske svakheter (treffe små punkt på skjermen, støtte for hurtigtaster)

20 Hjelpetekster / support - Språk, leselighet
- Organisering
- Forståelighet

Del 1) Valg av kriterer
Hva med den tekniske siden av LMS systemet?
Det burde også være tatt med en vurdering av generelt grensesnitt. Hvor intuitivt er det å navigere rundt i systemet.

Del 2) Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier i forhold til klassetrin?
Det er egentlig ikke noen kriterer som skiller seg spesielt ut med tanke på bruk på de ulike klassetrinnene. Både e-post, blogg, samskriving, forum kan egentlig være aktuelle på alle trinn. Spørsmålet er hvor komplisert bruken er.

Bruk av Micosoft Learning Gateway

MLG ble ikke testet i faglig sammenheng, på grunn av problemer med å få satt opp et

kjørende miljø av MLG lokalt ved HiST. De andre systemene har vært utprøvd i faglig

sammenheng, og det er klart at dette har gitt et større grunnlag for mer nøyaktige beskrivelser

enn hva er tilfelle for MLG.

Fronter står for styrking av brukere

Kven brukar Fronter: Skular, høgare utdanning, vidareutdanning og organisasjonar

Vår læringsplattform er:

• BRUKERVENNLIG: Designet er enkelt og fleksibelt.
• BRUKERDREVET: Utviklingen har solid pedagogisk foranking. Læringsplattformen oppdateres to ganger hvert år, etter regelmessige møter med våre brukere i referansegrupper.
• BRUKERSAMSPILL: Læringsplattformen inneholder verktøy og moduler som gjør det enkelt å lære og samarbeide online.

It`s Learning blir brukt i grunnutdanninga og i høgare utdanning i Norge.

Moodle som læringsplattform

PedIT persenterer PedIT:

PedIT skiller seg fra andre LMS i det at det er utviklet fra bunnen av som et digitalt

læringsstøttesystem. Videre har utviklingen skjedd primært med grunnskolen som

målgruppe. Det er lagt stor vekt på at LMS-et skal være åpent og kommuniserende. Det

vil være riktig å hevde at PedIT ikke har en publiseringsløsning, men at PedIT er en

publiseringsløsning, også for elever. I tillegg møter systemet kravene i den innledende

definisjonen på et LMS.

Digital kompetanse i lokalt planarbeid

Øvingsoppgåve

Ein skal i denne øvingsoppgåva reflektere rundt kva rolle læraren eigentleg har, når det gjeld å integrere IKT i undervisninga. Ein skal også tenke gjennom kva reelle valgmoglegheiter læraren har i høve til skulen si oppgåve i samfunnet. Og også reflektere rundt kva rolle skuleleiinga har når det gjeld å integrere IKT i undervisninga, og korleis rollefordelinga bør vere i dette arbeidet.

Skal ein få den digitale biten på plass i skulen er det mange bitar i eit puslespel som skal leggast på plass. Dette er eit arbeid som krev langsiktige strategiar og planar på ulike nivå i organisasjonen.

Det er lærarane som må lede utviklinga av IKT i skulen, men satsinga på IKT i skulen slår ikkje gjennom slik som ein først trudde at det skulle gjere. Rundt om på skulane står det digitalt utstyr innelåst og ubrukt, og når det blir tatt i bruk er det innanfor tradisjonelle lærarstyrte rammer.

Det viser seg at det er vanskeleg for lærarane å sleppe lause elevane med kvar sin pc i klasserommet. Lærarane føler at dei mistar kontrollen på elevane, og ikkje har oversikt over kva dei gjer. Dei har vel også vanskeleg for å tru at elevane faktisk løyser oppgåver, eller leitar etter svar på oppgåver. Ein kan gjerne tenke at dette er læraren sitt problem, og det igjen blir overført til elevane. Dersom læraren har gitte oppgåver som elevane skal løyse, og elevane har blogger, eller arbeidsmapper som arbeidet skal dokumenterast i, blir det til sjuande og sist elevane sitt problem. Mi erfaring er at elevane gjerne vil gjere frå seg mest mogleg arbeid på skulen, og sleppe heimearbeid. Og at elevane faktisk gjer det dei skal om dei veit at dei slepp lekser.

Om ein skal tenke på kva valgmoglegheiter lærarane har, så har dei vel på mange måtar gjort sine valg i mange år. Ein kan vel sjå det i forhold til å integrere IKT i skulen, at lærarane vel bort dette om dei har moglegheit til å gjere det. Her må skuleleiinga inn, og ta kontrollen. Men eg vil også tru at det må inn planar for kva elevane skal lære, og når dei skal lære det. Det bør setjast opp spesifikke planar år for år, slik at eventuelle nye lærarar veit kva dei skal ta tak i, og kvar dei skal fortsette prosessen. Det er her skuleleiinga må inn. Og det er oppsiktsvekkjande når ein ser på undersøkjelsane til Phillipa Lee, at 70 % av omstillingsprosessen ligg på skuleleiinga. I den same undersøkelsen kjem Lee fram til at visjon, kunnskap, belønning, ressursar og handlingsplanar er viktige stikkord knytt til leiaroppgåver i ein organisasjon - skal ein lykkast er det viktig å få ei rett blanding av delane mot eit felles mål. Dessverre trur eg ikkje at skuleleiinga er klar over at so mykje av ansvaret ligg på dei, og ikkje på lærarane. I mange tilfeller trur eg at leiinga har kasta ballen over til lærarane, så lenge utstyret er på plass.

---------------------------------------------------------------------------

Digital kompetanse i lokalt planarbeid

Vilkår for endring

Øvingsoppgåve 1 & Refleksjonar rundt dette ;)

LK06 gir retningslinjer for bruk av digitale verktøy i skulen. I denne samanheng skal vi i denne øvingsoppgåva sjå på forskjellige definisjonar av omgrepet digital kompetanse. Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen har definert digital kompetanse, og vi skal i øvingsoppgåva sjå på desse. Er det skilnad i definisjonane deira, eller seier dei ein og same ting på ulike måtar?

Eg skal også kome med mi meining om kva omgrepet digital kompetanse må romme.

Læreplanen er eit juridisk bindane dokument, og innhaldet i læreplanen skal spegle innhaldet i skulen. Men vi kan vel trygt seie at dette ikkje integrert i skulen. Og ein kan då stille seg spørsmål om korleis elevane skal tileigne seg digital kunnskap.

Eg synes ikkje at eg kan samanlikne alle desse fire definisjonane under eitt. Men eg tenkjer at eg kan samanlikne Erstad sin definisjon opp i mot Karlsen og Wølner sin definisjon. På mange måtar så seier desse to definisjonane mykje det same. Men likevel så vil eg seie at Karlsen og Wølner sin definisjon utdjupar litt meir korleis du skal kunne nytte verktøyet i klasserommet. Eg føler iallfall sjølv at eg har lettare for å forstå denne definisjonen. Du skal utvikle ferdigheiter for å lære å lære seier eigentleg ganske mykje. Det skal flettast inn i alle fag, og du skal forstå korleis du skal hente informasjon slik at du lærer meir.

Krumsvik sin definisjon byggjer vidare på Erstad sin definisjon, og utdjupar denne på ein god måte. Steg for steg tek han for seg kva du må lære før du går vidare til neste trinn. Denne definisjonen seier også mykje om kva kompetanse lærarane bør sitte inne med, og kvar IKT kan gi meirverdi i undervisninga. Noko som er eit veldig viktig poeng.

Det kan sjå ut som at Baltzersen sin definisjon byggjer vidare igjen på Krumsvik sin definisjon. Dette var utgangspunktet hans, så har han funne nokre nye punkt som han utdjupar sin definisjon med. Eg synest det er heilt greit at dei har gjort det slik, for det vil vel eigentleg seie at dei er ganske einige om kva som er definisjonen på digital kompetanse. Men at dei på ein god måte har utfylt kvarandre. Eg meiner at definisjonen må innehalde det som på mange måtar kjem fram i desse definisjonane, men kanskje litt meir om kva kompetanse ein lærar må ha, for å kunne nytte dette på ein god måte i undervisninga.

----------------------------------------------------------------------------------

Leksjon Vilkår for endring 2: Kristin Bakke Sæterås