Mappeoppgåve 3

No er mappeoppgåve 3 levert:) Det har vore mykje arbeid med denne oppgåva, i håp om veldig gode tilbakemeldingar, slik at dette blir ei av to oppgåver til eksamen. Synest det er vanskeleg å sette seg inn i M1 igjen om det skulle vere eit alternativ til eksamen. Mykje lettare å ta det som ein jobba med sist, som fortsatt er frisk i minnet. Samarbeidet på denne oppgåva har vore so som so, då ikkje alle har bidratt på same måte. Det kan til tider vere ganske frustrerande, då andre med kanskje kunne tenke seg å gjere andre ting. Men resultatet vart bra, og eg er veldig fornøgd med oppgåva.

Samling i Volda, 26.11.09 og 27.11.09

Faglærar Kristin Bakke Sæterås

Tema for denne siste samlinga før jul var LMS, Learning Management System.

Vi fekk ein del eksempel på forskjellige typar LMS, og korleis desse kunne nyttast. Kom også inn på funksjonar som er i dei forskjellige LMS, og kva funksjonar som skulle vore der. Det var også tema kva LMS som passar i dei forskjellige skulane. Behova er ulike frå småskulen og heilt opp i vidaregåande skular, og enda meir annleis når ein startar på høgare utdanning.

Eit viktig poeng med eit godt LMS er at teknologi i seg sjølv løyser ikkje pedagogiske utfordringar, men kan gi elevane tilgang til informasjon. Dette gjeld spesielt om ein som skule er flinke til å nytte desse på ein god måte, og faktisk utnyttar dei ressursane som ligg i eit LMS.

Open eller lukka arena?

Eit spørsmål som dukka opp var om ein skulle ha eit ope eller ein lukka arena i eit LMS.

Fritida?

Skulen?

Blogg eit alternativ til LMS

Som eit brukarvennlig og multifunksjonelt tekstverktøy er bloggen eit viktig supplement til skulen LMS-er.

Argument for ope nett

Moglegheiter for samarbeid og deling og lenkje saman med medelevar og andre sine tekstar.
Er det mogleg med LMS?

Er det brukt i LMS?

Argument i mot

Ikkje alle likar å legge ut seg sjølv, personleg sfære "motangrep" i form av svar i innlegg, bør i så tilfelle være lærarstyrt i starten.

Gjennom ein udersøkelse som ITU Monitor gjennomførte i 2007 viser det seg at det er større bruk av digitale mapper i dei skulane som nyttar eit LMS.

Vi fekk ei oppgåve på samlinga som vi skulle samarbeide om på gruppa. Denne skulle vi presentere for dei andre studentane.

Oppgåve samling i Volda

Gjer dykk opp ei meining om lærarutdanninga si oppgåve i høve til å integrere digitale verktøy i skulen.

1. Korleis har lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret

2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

Strukturer svaret, og gje relevant sett med grunngjevingar ut frå:

• Det de veit eller har erfart sjølve som studentar ved lærarutdanningssituasjonar
• Funn og oppsummering frå "LMS i fremtidens læringsmiljø" og ITU Monitor 2007

Svar på oppgåve på samlinga 26.11.09

1)
DKL inn i lærerutdannelsen. Verktøy opplæring! Bevisstgjøring er kanskje det viktigste?!?
Bør bli en egen del av den didaktiske delen i de ulike fagene ved å gjøre alle studenter digitalt kompetente på et visst "minstenivå".

2)
Hvorfor har de ansvar?
Lærerutdannærne har ansvaret for å "forme" fremtidige lærere.
Fordi "Lærerplanen sier det!" En av fem grunnleggende ferdigheter.

Hvorfor ikke?
Det er ikke et eget fag. Det blir dermed opp til den enkelte skole å sørge for denne kompetansen.

3)
IKT bør ikke være et eget fag, men integrert i de ulike fagene slik at det er sammenheng mellom utdanning og tenkt bruk i skolen. Fagpersonene må øke sin kompetanse IKT i de ulike fagene.

UNINETT ABC

Sjekk første kobling i leksjonen frå Kristin 26.11.09

Kompetansehjulet, er viktig til eksamen i forhold til refleksjonsnotatet.

Oppgave 3
I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

Veldig grovt kan man si at LMS systemene inneholder halvhjertede forsøk på funksjoner som elevene bruker til daglig bruker ved hjelp av godt utviklede systemer. Eksempel kan være chat.. og med programmet MSN. Eller sammskriving med Google Docs. Så vi kan vel egentlig konkludere med at LMS systemene benytter seg av funksjoner som de får bruk for senere i livet, men de er ikke like gode som andre og mer utbrede systemer.

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

Vil ikkje sei at alle desse fire LMS som har vore med i dette prosjektet er typiske LMS som blir mykje nytta i norske skular. To av desse er kjende, og to er mindre kjende og mindre brukt.

Slik som det kjem fram i mykje av det som er pensum for oss, og som er relevant for undervisning i grunnskulen, vil vi ikkje sei at vi kan/bør hive ut LMS frå skulane. Det viser seg at dei som nyttar dette i læringsarbeidet, er meir bevisste på læringsmåla som ligg i kvart enkelt fag. Det viser seg også at dei elevane som nyttar læringsplattform er meir digitalt kompetente enn dei som ikkje nyttar LMS i skulane.

Nei, LMS har en bruksverdi, men det er kanskje utopisk å forvente for mye av disse systemene og utnyttelsen av disse.

Konklusjon LMS

Dersom dette er ein måte å "lure" lærarane til å nytte digitale verktøy i skulane så kan ein vel seie at det har ein funksjon som virkar i positiv retning. Det er ein fordel at dersom ein nyttar eit LMS så har lærarane kjente ting innanfor visse rammer. Dei veit korleis dei skal finne igjen ting. For det viser seg at det gjerne er lærarane som har ei sperre i forhold til å nytte dette i skulane.

Del & bruk er ei nyttig side som blir anbefalt å kike på.

Oppgave 2

I - Kommunikasjon/dialog/samarbeid

1 e-post (a) - Sende og motta e-post med vedlegg
2 Tavle/tegnebord (s) - Lage skisser og tegninger
- Vise dem til andre som kan tegne videre på dem.
- Lagre skissene og arbeide videre med dem senere

3 Samskrivingsmuligheter
- Skrive samtidig på et dokument. Redigere, flytte avsnitt, sette inn tekst etc.
- Gi andre adgang til å lese dokumentet
- Levere det ferdige dokumentet til vurderinguten mellomlagringer
- Integrere bilder, tegninger og evt. lyd i et fellesdokument
- Studenters mulighet til å kommentere hverandres produkter

4 Forum (a) - Hva faglærer kan bruke forumet til
- Hva studentene bruker det til

5 Chat (s) - Samtaler i grupperom
- Samtaler i private rom
- Visning av hvem som er online
- Mulighet for den enkelte til å gi tilgang til samtaler
- Mulighet for å logge samtaler
- Videochat

6 Blogg (a) - Rapportere og dokumentere
- Reflektere over egne erfaringer
- Kommentere andres innlegg
- Håndtering av åpenhet /adgangsbegrensing

7 Wiki (a) - Ordbok
- Kunnskapsbase

II – Undervisningssekvensen
8 Planlegging - Automatisering
- Rekkefølgestyring
- Sjekklister

9 Publisering og filformater - Gjøre læremateriell tilgjengelig
- Kunne bruke varierte filformater

10 Kalender - Individuell og felles kalender
- Gi andre tilgang til kalenderen

11 Oppslagstavle

12 Arkiv - Overføring av filer til aktiv bruk
- Arkiv tilgjengelig for studentene etter studieperiode

13 Veiledning - Til enkeltstudent
- Til gruppe
- Automatisert tilbakemelding
- Administrasjon av prosjektgrupper

14 Innlevering på forskjellige måter
- Individuell innlevering
- Gruppeinnlevering
- Levering i digitale mapper
- Eksamensinnlevering

15 Evaluering og vurdering - Flervalgstester
- Spørreskjema

16 Statistikk - Oppfølging
- Fremdriftsindikator
- Resultatoversikt

III - Universell utforming
17 Visuell utforming - Ikonbruk
- Tilpasning og endring av farger
- Størrelse og utseende på skjerm og utskrift

18 Auditive muligheter - Kunne få testen lest opp (kobling til syntetisk tale)

19 Krav til motorisk funksjonsnivå
- Navigering
- Ergonomiske svakheter (treffe små punkt på skjermen, støtte for hurtigtaster)

20 Hjelpetekster / support - Språk, leselighet
- Organisering
- Forståelighet

Del 1) Valg av kriterer
Hva med den tekniske siden av LMS systemet?
Det burde også være tatt med en vurdering av generelt grensesnitt. Hvor intuitivt er det å navigere rundt i systemet.

Del 2) Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier i forhold til klassetrin?
Det er egentlig ikke noen kriterer som skiller seg spesielt ut med tanke på bruk på de ulike klassetrinnene. Både e-post, blogg, samskriving, forum kan egentlig være aktuelle på alle trinn. Spørsmålet er hvor komplisert bruken er.

Bruk av Micosoft Learning Gateway

MLG ble ikke testet i faglig sammenheng, på grunn av problemer med å få satt opp et

kjørende miljø av MLG lokalt ved HiST. De andre systemene har vært utprøvd i faglig

sammenheng, og det er klart at dette har gitt et større grunnlag for mer nøyaktige beskrivelser

enn hva er tilfelle for MLG.

Fronter står for styrking av brukere

Kven brukar Fronter: Skular, høgare utdanning, vidareutdanning og organisasjonar

Vår læringsplattform er:

• BRUKERVENNLIG: Designet er enkelt og fleksibelt.
• BRUKERDREVET: Utviklingen har solid pedagogisk foranking. Læringsplattformen oppdateres to ganger hvert år, etter regelmessige møter med våre brukere i referansegrupper.
• BRUKERSAMSPILL: Læringsplattformen inneholder verktøy og moduler som gjør det enkelt å lære og samarbeide online.

It`s Learning blir brukt i grunnutdanninga og i høgare utdanning i Norge.

Moodle som læringsplattform

PedIT persenterer PedIT:

PedIT skiller seg fra andre LMS i det at det er utviklet fra bunnen av som et digitalt

læringsstøttesystem. Videre har utviklingen skjedd primært med grunnskolen som

målgruppe. Det er lagt stor vekt på at LMS-et skal være åpent og kommuniserende. Det

vil være riktig å hevde at PedIT ikke har en publiseringsløsning, men at PedIT er en

publiseringsløsning, også for elever. I tillegg møter systemet kravene i den innledende

definisjonen på et LMS.

Mappeoppgåve 3

Eg har i grunnen heile veka, og kanskje også forrige veke jobba meg gjennom Prinds. Ser at eg har fått bearbeida litt etterkvart, og har trengt litt tid på denne, ikkje minst fordi den er dansk.

Gruppa har hatt to nettmøter på skype etter at vi fekk denne oppgåva. Onsdag denne veka hadde Hjørdis problemer med å kome inn på Skype, slik at vi skreiv en del notatar om det som vart avtalt i eit felles Googledokument. Dette har vi også brukt til å avtale møter, og ellers ting som vi har komt på som kanskje bør vere med i oppgåva. Vi fordelte litt oppgåver på onsdag. Eg skulle ta for meg å skrive scenariet, og flette inn litt teori rundt, og også skrive litt om GSI med refleksjonar.

Prinds, Rum for Læring

Ifølge læreplanar og kunnskapsløftet skal multimedier spele ei stor rolle i skulen, fordi utviklinga av ei mediebestemt verden er ei sentral utfordring for skulen, som den bør ta stilling til. Skulen er den einaste plassen i samfunnet der ein kan sikre at alle får ei brei mediekompetanse. Dersom ikkje skulen gjer det, vil unge stille ulikt ute i samfunnet. Dette vil skade både den økonomiske og den demokratiske likheita i samfunnet. Dersom elevane våre ikkje beherskar IKT teknisk og analytisk, skaper vi forskjellar, på unge som skal ut i arbeidslivet.

Det er viktig å tenke på at IKT gir oss andre og heilt nye spennande moglegheiter, der vår kunnskap kan oppdaterast raskt. Dette har betydning på alle livets områder.

Ein viktig ting som kom fram i undersøkelse gjort i forskjellige skular, var at lærarane seier at elevane nyttar PC i klassen opp til fleire gongar i veka. Når same spørsmål vart stilt til elevane, var resultatet heilt noko anna. Elevane seier at dei ikkje nyttar IKT i alle fag, men berre i tradisjonelle fag, og i nokre tilfeller seier dei at dei nyttar IKT ein til to gongar i året. Dette er oppsiktsvekkande i denne digitale verden som vi lever i. Og det at resultatet mellom elevar og lærarar sprikar slik, seier vel at lærarane ikkje vil innrømme at dei ikkje nyttar eit verktøy som dei er pliktige til å lære opp elevane til å bruke. Prinds seier at han definerar dannelse og kvalifikasjonar slik at elevane bør ha større ansvar for eigen læringsprosess, og skulen som heilheit.

Det har på globalt plan skjedd eit paradigmeskifte, slik at man i høgare grad legg vekt på læring enn på undervisninga.

Ein skal tenke over å ta hensyn til livslang læring, der mennesker skal kunne lære heile livet, sjølv om der ikkje er ein lærar i nærleiken.

Når forskarar og lærarar t.d. arbeidar med å utvikle IKT-software, blir dei tvinga til å tenke gjennom korleis ein lærer. Derfor set bruken av IKT læringsteoriar på dagsordenen.

Kva konsekvensar har læringsteoriar for undervisninga?

Prinds meinar at desse læringsoppfattelsane har forskjellige konsekvensar for organiseringa av læringsprosessen i skulen. Teoriane vil i stor grad peike mot at elevane skal lære meir sjølvstendig, og ha ansvar for eiga læring.

Situated learning: vil implisere erfaringsbasert undervisning, basert på problemorientert prosjektundervisning.

Mesterlæreprinsippet: vil kreve arbeidsformer der elevane trenar fagleg viten og ferdigheiter i tett samarbeid med læraren.

Sosial læring: vil medføre at undervisninga tek utgangspunkt i langvarig gruppearbeid med læraren som konsulent.

Konstruktivisme: her er det ein meir generell og overordna teori, legg stor vekt på prosessen i læringa, og byggjer på at elevane arbeidar sjølvstendig.

Prinds seier vidare at det er viktig å huske på at vi har individuell læringsstil. Elevane er forskjellige med tanke på kva måtar dei lærer på. Nokre elevar er auditive, andre skal skrive alt ned for å forstå det (slik som eg), andre igjen skal uttrykke det med ord. Også slik som eg, gjerne prate om teorien, då huskar eg iallfall litt bedre kva som er hovudelementa i teorien...

Det er viktig å tenke på at i eit klasserom vil der alltid sitte nokon som er frustrerte. Det er spesielt dei som er "treige" og dei som er "flinke".

Vidare i denne boka "Rum for Læring" siterar Prinds mange utanlanske forelesarar om at ein bør leggje om undervisninga i skulen. Dette for at elevane sjølve skal kunne sjå bedre si eiga læring. Det er viktig med læringsmål, og at elevane er oppmerksame på desse. Læraren skal legge til rette for at elevane skal kunne lære sjølve, og at lærarane skal vere ein koordinator for elevane.

Aufenanger meinar at utgangspunktet for å endre skulen er å forbedre læreprosessen.

Han legg stor vekt på at elevane skal lære å utøve sjølvaktivitet og sjølvstendigheit, og at lærarane skal hjelpe elevane med å løyse problem og på ein hensiktsmessig måte. Dette betyr at lærar- og elevrolle endrast, slik at læraren blir ein mentor.

• Læring i klasserommet der klassefellesskapet skal fastholdast som ein uunnværleg del.
• Den individuelle læringsprosess bør tilpassast den enkelte elev sin læringsstil og læringsstrategi.
• Den kooperative læreprosess med gruppearbeid og prosjekt- og problemorientert undervisning.

Prinds har sett på ein modell som er utarbeida av Erling Petterson. Petterson jobbar med lærarutdanning, og har delt læreprosessen i tre rom som liknar på Aufenangers oppfattelse. Desse tre romma er: Undervisningsrommet - Treningsrommet - Studierommet

Prinds er ikkje heilt enig med Petterson i hans arbeid med dette, men har sjølv definert dette litt annleis. Eg vel i min refleksjon å berre sjå på Prinds måte å gjere dette på, då det er lett å bli litt forvirra av kva som er kva, og kven som meinar kva.

Undervisningsrommet:

Her arbeidar lærar og elevar i fellesskap med stoffet. Det er i undervisningsrommet at kjernestoffet og kjerneferdigheitene i ei undervisning blir formidla. Samtidig som det foregår ein dialog mellom elev og lærar. Undervisninga kan foregå som elev- og lærar opplegg, gjennomgang av tekstar, trening på grammatikk, diskusjonar og samtalar og mindre gruppearbeid. Målet med denne læringa vil primært vere formidling av nytt stoff og dialog om stoffet. Det fysiske rommet vil som oftast vere klasserommet.

Treningsrommet:

Her arbeidar elevane individuelt eller i grupper med å dei faglege ferdigheitene dei har oppnådd i undervisningsrommet. Elevane arbeidar i eige tempo, lærer utfrå eigen læringsstil og styrkar sine personlege eigenskapar. Læraren trenar eleven og stiller spørsmål. Minner litt om VØL skjema som vi nyttar i skulen. Målet med denne måten å organisere arbeidet på er å trenge djupare ned i eit stoff som er blitt presentert i undervisningsrommet. Det fysiske rommet kan vere eit klasserom, grupperom, gang, bibliotek, edb-lokalet.

Studierommet:

Her arbeidar elevane i grupper med autentiske emner og problemstillingar frå det virkelege liv i form av case, prosjekter og tverrfaglege prosjektarbeid. Elevane skaffar seg informasjon frå t.d. databaser eller ved å kommunisere med andre. Læraren er konsulent, og sørgar for at læringssituasjonen er meiningsfull og har utfordringar, samtidig som læraren er ansvarleg for at prosessen kjem i gong og har progresjon. Målet er at elevane lærer å håndtere komplekse saker, løyse problem og ta valg.

Teorien om dei tre romma er eit forsøk på å beskrive forskjellige moglegheiter for å organisere læringsprosessen. Spørsmålet er om dette er ei adekvat kategorisering. Ein skal vere oppmerksom på at forskjellige elevarbeidsformer kan tilhøyre fleire rom. Heimeforbereding kan tilhøyre alle tre romma, på den måten at alle tre romma kan kreve at elevane skal forberede seg, enten på skule eller heime. På same måte kan skriftleg arbeid høyre til i alle rom. Det same kan gruppearbeid. Formålet med desse tre elevarbeidsformene avgjer i kvafor eit rom dei blir plassert i.

Desse tre romma kan vere det same fysiske rommet. Eg vil også sei at eg trur desse romma til ei viss grad blir nytta i alle skular, men ein har ikkje namn på desse romma. Det er også heilt sikkert at om ein skal ta hensyn til alle elevane i eit klasserom, bør ein arbeide meir med prosjektarbeid og gruppearbeid. Då får elevane eit mykje større ansvar sjølve, og det viser seg i mange tilfeller at elevane veit godt korleis dei skal finne informasjon, og veit også korleis dei skal bruke den informasjonen dei finn. Eg er altså på mange måtar enig med Prinds om at elevane må få eit større ansvar for eiga læring. Ein annan ting er at ein bør jobbe for å få rutine rundt elevane sine refleksjonar, for at dei skal finne ut kva som er deira beste måte å lære på. For det trur eg ikkje alle veit.

Noko som er eit viktig poeng i arbeidet med dei tre læringsromma er bruken av pc. Dette skal vere eit verktøy som er tenkt brukt i mykje større grad enn det er i dag. På denne måten vil dei fleste elevane finne den måten som dei best tileignar seg kunnskap. Eit anna viktig poeng er at læraren vil bli meir frigjort til å kunne hjelpe dei svake elevane meir. Dette kan dei gjere fordi dei sterke elevane veit kva som er poenget at dei skal lære, og veit også korleis dei skal tileigne seg denne kunnskapen. Problemet med prosjektarbeid er at svake elevar treng mykje veiledning, og slikt arbeid er vanskeleg for desse. Svake elevar krev ofte velstrukturerte undervisningsformer.

Prinds har sett på nokre modellar som han synest er interessante i forhold til å auka elevane si bevisstheit. Desse programma skal på eit vis tvinge elevane til å tenke på kva dei vil vite? Kva dei vil lære? Kvifor dei vil lære det? Prinds s. 52

Dette kjem innunder eit program som heiter "Thinking Land". Er dette viktig? Det overordna målet med å nytte seg av eit slikt program eller liknande som PEEL, er å skape nokre læreprosessar som får elevane til å auke si bevisstheit rundt eiga læring. Samtidig som elevane skal bli i stand til å ta kontrollen over si eiga læring.

I kapittel 3 er det mykje snakk om studie på gymnas, og noko om universitet. Her kjem Prinds med ein del eksempel på kva som kan vere aktuelle program, og forskjellige måtar å gjere dette på. Han kjem også inn på nokre eksamensformer, både skriftleg og muntlege, og korleis IKT kan nyttast i desse formene.

Føler at kapittel 3 som kjem inn på ein del program og eksamensformer, ikkje er så veldig aktuelt for meg. Dette har eg berre skumlest no. Men eg veit at det ligg der, og kan ta det fram igjen om eg skulle sjå at får behov å vite noko meir om dette.

Ser også at det er ein del om opptrening av søk på internett, og korleis elevane skal lære seg kildekritikk. Dette er noko som lærarane må ta steg for steg med elevane. Og ein bør begynne denne opptreninga allereie i barneskulen.

Synest det har tatt evigheiter å lese gjennom denne lenkja til Prinds som var lagt ut i 3. leksjon i dette delemnet. Eg for min del treng å skrive ein del notatar for å huske det eg les, så det har blitt ein oversetting til norsk det som eg har lest. Men eg ser heilt klart at her er ganske mange poeng som det er viktig å ta med i M3. Og det er ikkje vanskeleg å skulle flette denne teorien inn i oppgåva.

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Lenkje til Prinds kapittel 1-3

Digitale læringsmiljø 3, Leksjon 3

Desse tre leksjonane skal ligge til grunn for mappeoppgåve 3. I denne leksjonen er det satt fokus på digitale læringsstøttesystem, både dei personlege (PLE) og dei institusjonelle (LMS). Leksjonen kjem også inn på nytt stoff som er relevant i forhold til oppgåvearbeidet.

LMS (Learning Management Systems) er institusjonelle, kollektive digitale læringsstøttesystem.

L= Læringsverktøy: må må være funksjonelt og bør fungere støttande i læringsarbeidet.

M= administrative verktøy: må være funksjonelt i behandlinga av data som er nødvendige for, og genereres av læringsarbeid.

S= System: må bestå av element som spelar på lag både på systemnivå (elementa må vere teknisk kompatible) og brukarnivå (elementa må vere gjenkjennbare og ensartede).

Definisjon (Uninett) LMS:

LMS er eit utval av verktøy for å støtte læringsarbeidet og administrasjonen av dei. Verktøya er teknisk integrerte i ein felles omgivnad med ei felles database, og har derfor delt tilgong til dokument, statusinformasjon og annan informasjon. Dei er vidare presentert gjennom eit enhetlig webbasert brukargrensesnitt, der dei opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukaren. (Uninett, 2005)

PLE (Personal Learning Environment) eller "personleg læringsmiljø". John Arthur Berg seier at om ein legg ein bloggfunksjon i eit LMS, oppnår ein eit PLE. Det som er viktig når ein diskuterar digitale læringsstøttesystem, er i kva grad dei støttar læring.

Innleiingsvis i leksjonen stillte Kjell spørsmålet, LMS eller PLE? Eller kanskje ja takk begge deler?

På mange måtar kan GoogleDocs erstatte eit LMS. Men han ber oss også om å problematisere dette for å vise at slike miljø i nokon grad manglar dei trygge rammene som eit LMS kan gi.

Det er ikkje lett å stilling til slike valg, då ein vil måtte gjere valg på vegne av andre, og kva andre meinar om dette. Problemet i mange skular er at ikkje eit LMS blir brukt slik at alle moglegheitene blir utnytta. På mange måtar meinar eg at Berg har rett i at om ein legg inn ein bloggfunksjon i eit LMS, vil ein kunne oppnå PLE. Dette seier eg av eiga erfaring, då vi har gjort dette gjennom dette studiet. Her har vi moglegheitene til å reflektere over kva vi har lært, og vi ser då kanskje lettare kva vi treng å lære meir om.

Eg vil også seie at eit LMS er nødvendig både i studiet og i grunnskulane. Den digitale kompetansen som elevane har moglegheiter til å tileigne seg ved å nytte dette, kan ein ikkje seie berre er ei kunstig krykke. Refleksjonane og dokumentasjonen på eige arbeid er også med på å gjere elevane meir sjølvstendige. Det som vi også veit er at elevane i stadig yngre alder dannar seg ein digital identitet. Det er vårt ansvar å sørge for at elevane blir digitalt kompetente.

No står det "berre" igjen å lese ordentleg igjennom blant anna "Rum til læring", Prinds, E. (1999). Blir vel fleire refleksjonar rundt dette når eg har komt igjennom det.

Refleksjonar rundt leksjon 2

Utvikling av teknologistøtta læringsmiljø

Digitale læringsmiljø 2, Leksjon 2

I denne leksjonen er det fokus på pedagogiske scenarier som verktøy for å hjelpe oss å sjå lærar og elevroller, for dermed å sjå kva kategoriar av IKT-verktøy som kan vere relevante ut frå formålet med læringsprosessen. Leksjonen behandlar viktige tekniske komponentar i eit digitalt læringsmiljø. Leksjonen set søkelyset på digitale læringsstøttesystem, både personlege (PLE) og dei institusjonelle (LMS).

I dette emnet er mappeoppgåva det sentrale, mens leksjonane er meint å støtte opp om arbeidet med denne.

Fokuset i leksjonen er scenarier som verktøy for å hjelpe oss å sjå lærer og elevroller. På denne måten skal vi kunne sjå kva kategoriar av IKT-verktøy som kan vere relevante ut frå formålet med læreprosessen, og viktige tekniske komponentar i eit læringsmiljø.

Prinds, Rum for læring spelar ei sentral rolle i M3 oppgåva. Spesielt med tanke på det pedagogiske scenarie. Det er viktig å bruke scenarietenkinga for å gjere lærarroller og elevroller tydelegare. Dette for at vi skal sjå kva kategoriar av IKT-verktøyet som kan vere relevante.

Det er viktig å tenke på at dei læringsteoriane vi legg til grunn i scenariet, vil få konsekvensar for organiseringa av læringsprosessen. Som Prinds seier: "Er det viktig at lærarar har kompetanse til å planlegge undervisninga både faglig og pedagogisk". Vidare seier har at lærarane må planlegge langsiktige strategiar for elevane sin læringsprosess.

Prinds byggjer sin teori på tre læringsrom:

• Læring i klasserommet der klassefellesskapet skal fastholdes som ein uunnværlig del.
• Den individuelle læreprosessen tilpassa den enkelte læringsstil og læringsstrategi.
• Den samarbeidslæring med gruppearbeid og prosjekt- og problemorientert undervisning.

Desse tre romma kallar han:

Undervisningsrommet -> Treningsrommet -> Studierommet

Undervisningsrommet: Lærar og elev arbeidar i fellesskap om kjernekunnskapar og kjerneaktivitetar, felles dialog, diskusjonar, samtalar. Fokuset er gjennomgang av nytt stoff og er styrt av lærar. Elev er samarbeidande og aktiv og det foregår stort sett i klasserommet.

Treningsrommet: Elevane arbeidar individuelt eller i grupper med faglege ferdigheiter eller innøving av aktuell kunnskap henta frå undervisningsrommet. Fokuset er fordjuping eller opptrening av kompetansar. Læraren er veiledande og differensierande, elevrolla er aktiv, sjølvstyrande progresjon etter eigen læringsstil.

Studierommet: Elevane arbeidar i grupper med autentiske emner og reelle problemstillingar. Fokuset er case, prosjekt, tverrfagleg kommunikasjon og innhenting av informasjon både eksternt og internt. Læraren er veiledande og har ansvaret for at læringssituasjonen er meiningsfull, eleven er aktiv, styrande og samarbeidande.

Prinds meinar at alle desse tre "romma kan inneholde bruk av IKT-verktøy som støtte til elevane sin læringsprosess.

Når det er snakk om teknologiplattform er det to hovudpunkt som må være med:

1. Maskinvareplattform og operativsystem

2. Nettverk

Desse er det vanskelg å skille ut, fordi dei heng uløyseleg saman.

Ellers kjem leksjonen inn på "cloud-computing" tyder at ein arbeidar på nett. Gjennom å nytte seg av ein browser kan ein arbeide og lagre alt på nett. På denne måten treng ein ikkje installere programvarer på maskina lokalt, og ein kan vel seie at ein er mindre sårbar om ein skulle få virus eller hardvare-feil på maskina. Mykje tyder på at det er denne vegen det går, at fleire og fleire nyttar seg iallfall delvis av "Cloud-computing". Dette er ein trend i markedet som vil forsterke seg

Refleksjonar rundt leksjon

Komponentar i eit digitalt læringsmiljø, 1. leksjon

Vi har tre leksjonar i dette delemnet. Målet etter desse leksjonane er at vi skal ha fått nødvendig rettleiing i høve til å beskrive eit scenarie for implementering av eit digitalt læringsmiljø. Kompetansehjulet står sentralt i denne leksjonen. Vi har vore innom ulike komponentar somlegg føringar for integreringa av IKT i skulen. Gjennom undersøkingar som ITU Monitor har gjort, viser det seg at det er stor skilnad på grunnskulen og vidaregåande skular.

Kompetansehjulet (Kjell Søby) blir brukt for å illustrere at "En digital skolehverdag krever en helhetlig tilnærming som setter IKT og digital kompetanse inn i en større sammenheng som en integrert del av skolereformen". Kompetansehjulet er eit godt arbeidsreiskap i arbeidet med å integrere IKT i skulen.

Arbeidet med integreringa av IKT i skulen heng i stor grad saman med i kva grad skuleleiinga er involvert i prosessen og framdrifta. For at dette arbeidet skal lukkast, må ein lyfte det frå "ildsjel til institusjon".

ITU Monitor har opna eit verktøy for skuleleiarar som kan støtte arbeidet deira i integreringa av IKT. Ved å nytte seg av ITU Mentor skal dei kunne bruke dette verktøyet for å kartlegge og forbetre kapasiteten sin når det gjeld pedagogisk bruk av IKT. Dette skal vere med på å heve skulen sitt strategiske og pedagogiske arbeid, slik at elevane får auka læringsutbytte.

Del og Bruk er eit nettverk for lærarar, pedagogar, forskarar, m.fl. med interessere for sosial web, IKT og skule. Del, øk og bruk din digitale kompetanse, saman er vi smartare, er det dei jobbar for.

NDLA- Nasjonal Digital LæringsArena er eit initiativ frå alle fylkeskommuner der målet er å leggje tilgjengeleg frie læringsmiddel til vidaregåande skular.

PLUTO - Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling er eit avslutta prosjekt. Hovudmålet med dette prosjektet var å utvikle nye pedagogiske og organisatoriske modellar for tilrettelegging og gjennomføring av studie- og læringsvirksomheit der IKT utgjer ein substansiell del.

IKT-ABC er eit rettleiingsprogram i praktisk pedagogisk strategiarbeid, retta mor skuleleiarar. IKT-ABC skal hjelpe til i arbeidet med målretta og realistisk strategi for skuleutvikling. Digital kompetanse er den 5. grunnleggjande ferdigheita som skal integrerast som ein naturleg del av grunnopplæringa.

Refleksjonar M2

Phuu!! :)

No er mappeoppgåve 2 levert. Føler at eg har streva ein del med denne oppgåva. Til å begynne med, når eg las oppgåvelyden tenkte eg at denne var grei. Men når ein skal begynne å formulere seg, og vere akademisk, og flette inn pensum så vart det plutselig litt verre. Kanskje eg laga meg meir arbeid enn nødvendig også.. Utfrå Phillippa Lee sin modell, så hadde eg litt vel mange manglar ved min skule. Dette kunne eg selfølgelig endra på undervegs, men det vart ikkje gjort. No er iallfall denne levert. Så er det vel bære å begynne å rette opp feila på M1. Oppgåva var godkjent, så vi treng vel ikkje levere den ein gong til, men om nokon ønskjer å levere denne til eksamen, så er det vel greit at ting er ordna opp i.

Denne helga har vi forresten vore på hytta. Her er det ikkje internett, men eg har jobba offline med GoogleDocs. Var litt spent før vi for, og advarte familien om at viss ikkje dette går, så fær vi heimatt. Men det fungerte veldig greit. Fekk då kun fokus på oppgåva og ingen andre fristande nettsider å surfe på...